torsdag 7. juli 2011

144.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke være personlig når jeg startet denne bloggen, det skulle være bilder og bittelitt tekst, en sang i ny og ne, men ikke noe personlig i form av kjærlighetsliv og tanker. Jeg brant meg på det i høst, det var da jeg la ned bloggen, men jeg merket fort at jeg savnet et sted å poste bildene mine. Etter å ha postet bilder en liten stund savnet jeg å skrive ned tanker og følelser og her er jeg igjen.

Det som skjedde på Roskilde er noe av det jævligste jeg har opplevd. Følelsen av å bli rundjult, som når du leiker i vannkanten og aner fred og ingen fare, plutselig kommer en gigantisk bølge og kaster seg over deg, den suger all kraft ut av deg og du blir slengt rundt uten noen form for kontroll. Jeg har aldri vært så redd for å miste noen og noe, jeg har trodd det, men det tok ikke lange tiden før jeg spurte meg selv om jeg egentlig har vært forelska før og jeg landet på nei uten å blunke. Musikk, steder, følelser, selv armen min med tatoveringer, alt bragte frem minner, tårene ville ikke stoppe og jeg har aldri fått så mange medfølende blikk fra fremmede, noensinne. Se for deg at det som får deg til å smile, le, føle, elske og være forsvinner, jeg sier ikke at jeg ikke er et eget individ, jeg er klar over at jeg klarer meg aleine, jeg er ikke hjelpesløs, men når beina svikter under en og man innser at de 3 siste årene av livet ditt hviskes bort og uansett hva du sier er det ingenting som hjelper, da kan jeg love deg at du føler deg hjelpesløs. Når du hører at den personen du elsker av hele ditt hjerte tviler, at personen ikke orker mer, da kunne man liksågodt fått revet ut hjertet sitt. Det gjorde vondt og puste, jeg savnet deg, smilet ditt, hendene dine, stemmen din, alle de milliardene med fregnene som befinner seg på kroppen din, kyllingleggene dine, smilestrekene og de få hårstråene på brystet ditt. Du tok et bilde av oss etter at du fortalte meg at vi ikke var mer, jeg så på bildet så mange ganger når jeg kom hjem at jeg måtte skru av telefonen, smerten lyste gjennom skjermen, jeg har aldri sett noen ha det så jævlig og det føltes helt uvirkelig at det var jeg som satt der. Det var oss for alltid, det ER oss for alltid, og plutselig var det ikke noe oss mer.

Vi er rare sånn. For jeg tror ikke det er noen som forstår oss sånn helt 100%, de tror det kanskje, men når verden har lagt seg og vi ligger i senga, tett inntil hverandre (og svetter fordi kroppene våre ikke funker som de skal), med csi på tven og vinduene på vidt gap, så innser jeg at det er virkelig ingen som forstår oss, sånn helt 100%. Når jeg sier til folk at jeg ikke klarer å beskrive følelsen jeg sitter inne med, så mener jeg det, for jeg har ingenting å sammenligne det med. Du er hjertet mitt, livet mitt og ja, alt. Du og jeg, til vi er 84, iført Datarockdresser på gamlehjemmet, boende i hver vår coffin med lydanlegg, tv og do. Det visste jeg med en gang jeg så deg, for første gang, i Risør, for snart 3 år siden.


26 kommentarer:

  1. Åh, jeg sitter med tårer i øynene, kjære. Så vakkert. Jeg syns det er fint at du skriver litt tanker og følelser på bloggen innimellom jeg :)

    SvarSlett
  2. Sitter her helt paff. Så vondt men samtidig fint å lese. Dere virker som et veldig unikt par. Som folk ser på å tenker "wow, hvis ikke de klarer det, klarer ingen det". Syntes det et tøft av deg og tørre og skrive sånt på bloggen, men håper det hjelper. Så håper jeg virkelig at alt ordner seg for deg og kjæresten din.

    SvarSlett
  3. <3 Christine, jeg savner deg.

    SvarSlett
  4. Til tross for at det må stikke i hjertet å skrive slike tekster, må det være god terapi å få det ut. Setningen "og svetter fordi kroppene våre ikke funker som de skal" gjorde at jeg måtte trekke på smilebåndet. Sender gode tanker din vei, C.

    SvarSlett
  5. ...just 3 weeks ago me and my bf had to go through a similar situation after 8 years of relationship :S
    it's hard/difficult to figure out...reflecting essential values (i don't know,if i can explain it that way?)

    i'm thinking of you <3

    SvarSlett
  6. fiiint. og trist! Håper alt ordner seg. Jeg har troen på dere

    SvarSlett
  7. Ingen andre enn dere to jeg kan se for meg med Datarockdresser på gamlehjem! Sender masse fine tanker deres vei :)

    SvarSlett
  8. sender de varmeste tankene som kan komme fra min kropp til deg, og håper at dere finner ut av det <3

    - Anette

    SvarSlett
  9. Kjære Christina, vakre jenta.. Det gjør så vondt å lese dette. Du skriver så ekte og ærlig at det gjør vondt i magen. Jeg håper virklige dette ordner seg. Dere er så fine! og du er så (ekstra) fin når du smiler, ikke bare med det vakre smilet ditt men med øynene også

    SvarSlett
  10. Du treffer mange leseres hjerter med denne teksten. Sitter her med tårer i øynene. Trist, utrolig trist. Men klarer ikke helt å overbevise meg at alt er over. Tror på dere, dere er helt perfekt. Han går virkelig glipp av en fantastisk jente om han virkelig skulle slippe taket..

    Du er helt fantastisk, elsker å lese om deg, du skriver så ekte! <3

    SvarSlett
  11. åh, nå fikk jeg klump i halsen.. Du skriver så bra, og i et lite sekund var jeg nesten sikker på at mitt eget hjerte kom til å hoppe ut av brystet mitt i sympati!
    Jeg håper dere kommer dere gjennom det her, selvom jeg innerst inne vet at dere gjør det uansett :)

    SvarSlett
  12. Fine Christina...vondt å lese, men fantastisk at du ikke gir opp. Du er en overlever <3

    SvarSlett
  13. Så trist og vakkert å lese. Kjente meg på en måte igjen i det du beskriver, men på en annen måte absolutt ikke. Kjente på noen gamle og vonde følelser ved å lese innlegget ditt.. Selvom jeg absolutt ikke kjenner deg på noen måte, ønsker jeg deg alt godt, og lykke til videre med alt. Du virker som ei sinnsykt grei og god jente.

    Astrid

    SvarSlett
  14. Du skriver så nydelig om en så forferdelig ting. Føler med deg. Du er så tøff som tørr å leve med hjertet ditt utenpå genseren. Lykke til med kjærligheten. Jeg heier på deg.

    SvarSlett
  15. Åherregud, klump i magen og det sprengte bak øynene når jeg leste dette, om dere ikke er mer, er det ikke noe mer å tro på. Takk og lov, jeg heier på dere! Masse kjærlighet herfra, håper dere har det bra.
    <3

    SvarSlett
  16. Jeg går i mot strømmen av kommentarer og skriver: kjæresten din er en dust!!

    De som har lest litt bloggen din vet hvor mye Roskilde betyr for deg. Så dumper han deg på festivalen. Når dere begge er langt hjemmefra.

    Hvordan kan han gjøre noe slikt mot deg?? Håper han aldri gjør det igjen!

    SvarSlett
  17. Hvem vil være med en som gir opp på dere? En som egentlig ikke vil mer? En du kanskje tvinger til å være med deg pga dårlig samvittighet?

    SvarSlett
  18. Kjære deg, det var en utrolig nydelig tekst! Du har hjertet utenpå som noen over her sier,og det står det mye respekt av, det å være så ærlig! Jeg ønsker deg alt godt og håper det ordner seg. Stor klem

    SvarSlett
  19. oi, her har det skjedd mye siden jeg var her sist. Først av alt, tusen takk, både til dere som er positive og til dere (2) som er mer kritiske. setter utrolig pris på begge synspunktene. TAKK!

    over til dere kritiske, jeg ser det dere skriver. virkelig, og jeg er kjempe takknemmelig for at dere skriver dette. dette er tanker som har surra rundt mang en gang i hodet mitt også, gjør han det for å være grei? vil han ha meg eller er det bare tull? Greia er jo det da, at etter 3 år sammen og med 23 og 26 år på baken føler jeg at den "tvang pga. dårlig samvittighet"greia ikke stemmer helt, hadde vi vært 16, så ja, men når man er såpass "gammel" er det ganske mye mer som står på spill, og man har egentlig ikke tid til å surre sånn. pluss at man er stor nok til å faktisk si ifra. lar dette ligge nå med en stor takk etter :) dette er jo ikke noe jeg trenger å forsvare. Men jeg er med på hva dere sier, selvom både jeg og han nå er glad for å være sammen igjen, ting må jobbes med, men vi er villig til det begge to, og det føles fint. og faktisk ha noe å jobbe mot :)

    SvarSlett
  20. Du er virkelig fantastisk. Dere også, altså. men jeg blir glad når du lar deg selv være deg selv, her også. Og sannheten er at noen ganger må man ha noen nedturer innimellom, for å føle på hjertet og resten at man trenger hverandre mer enn oksygen. Fint. Lykke til, kjære fine.

    SvarSlett
  21. Du bure bli forfatter. Say no more. Jeg tror du burde ha funnet ditt kall i livet nå, Christine. Det du skriver her føltes så ekte.

    SvarSlett
  22. Dette traff meg skikkelig. Jeg har lest denne bloggen og den gamle bloggen din i et par år nå, men har vel aldri kommentert noe. Jeg har alltid ment at bildene og tekstene dine er så ekte og så utrolig gjennomførte. Sårbart og ekte. Denne teksten var så gjennomført ærlig og ekte at jeg ikke har ord. Jeg håper dere forblir dere og at alt går i orden, for dere er like ekte som alt det du poster her.

    SvarSlett