108.

Sett paradise hotel, spist pizza og kosa med Rambo og Halvor ikveld. Ja også prakka vi på Halvor en Datarocksuit, klar for Roskilde og Coffin Camp! 24 dager til vi sitter i bilen.

ROSKILDE 2010 from christine on Vimeo.

107.

Lønningspils med kjærest idag, vel, han drakk ettersom han hadde både lønningsdag OG drikker, jeg hadde vann siden jeg..vel, verken jobber eller drikker om dagen. Nå skal vi til Kong Halvor for å planlegge Roskilde og kose med Rambo!!

106.

akkurat nå er jeg opptatt med å spise brownies, cherry garcia, drikke te og kysse. endelig. Håper jeg ikke er den eneste med en perfekt slutt på helga!

105.

Bergen, 2009.

Jeg savner deg. Enkelt og greit, 3 ord, med utrolig stor betydning. Jeg savner følelsen du gir meg, snakkinga di i søvne, se Paradise med deg og le oss ihjel av alle de teite tingene som blir sagt, jeg ler av gutta fra Drammen, du av jenta fra Kristiansand, tenk, jeg har faktisk ikke sett en eneste episode siden du dro på tirsdag. Uten å virke for svak, for det er jeg ikke, de (snart) 3 årene vi har hatt sammen har lært meg til å klare meg aleine, men jeg føler meg likevel ikke hel når du ikke er der. Senga fylles med all mulig drit så den ikke skal være så stor, idag våkna jeg med en pizzaeske på den ene siden og et vannglass på den andre siden, hadde du vært hjemme hadde du ledd av meg og kalt meg dusta, før jeg hadde svart at "du er dusta" og så hadde vi fortsatt til det uendelige. I går natt satt jeg oppe til 0500 og redigerte Roskildefilmer, idag kom billetten min, på søndag er du hjemme igjen og om 25 små dager sitter du, jeg, kong Halvor, Jayman og far stua sammen i en liten bil med en 2 1/2 meter lang coffin på en tilhenger bak bilen. Jeg babler, men ville egentlig bare si at jeg savner deg.

104.

<3

103.

Har verdens fineste venninne jeg!

102.

Min morgendag er fylt med solskinn, smil, venner, musikk, skatefilmpremiere på Blå og Cherry Garcia. Hva er din fylt med?

101.

Lader opp til Roskilde med denne godbiten for Deadmau5. Perfekt å jogge til, perfekt å danse til, perfekt å blogge til.

100.

Åh, Drammen, du gjør meg så godt! Ankom barndomshjemmet og blei møtt av syriner, en glad hund og jordbær med fløte og sukker. Her skal jeg lade batteriene, lese bøker og kjenne inspirasjonen bygge seg opp igjen. Nå, popcorn og Frustrerte Fruer :)

99.

I felt you in my legs before I even met you//And when I lay beside you for the first time I told you//I feel you in my heart and I don't even know you

98.

Jeg trenger inspirasjon. Jeg trenger å ville gjøre kreative ting. Hva er deres største inspirasjon? Og hva pleier dere å gjøre når inspirasjonen forsvinner? (Bilder funnet på weheartit)

97.

WOHOO! sommeren er reddet, nok en gang.

96.

I'll look at the sun and I'll look in the mirror//I'm on the right track, yeah I'm on to a winner//

I don't know what's right and what's real anymore//and i don't know how I'm meant to feel anymore//And when do you think it will all become clear?//'Cuz I'm being taken over by the fear//

Idag skal jeg utfordre meg selv til å stikke på butikken for å kjøpe Pepsi Max, leike meg med rockeringen i 15min og gå meg en tur om jeg klarer. Men sjansen er størst for at jeg blir under dyna og drikker fun light istedet. Hva med dere?

95.

I dag prøvde jeg meg som supermann, og det gikk veldig bra..sånn i starten. Jeg kysset kjærest avgårde i dag tidlig, snudde meg over på siden og klemte puta hans samtidig som jeg sniffet inn lukta fra den deilige kroppen hans. Klokka 1200 var jeg sosial for første gang, kaffe med Hildur og den vanlige oppdateringa på livene våres, check, fortsatt supermann. Klokka 1500 møtte jeg bestekompis for første gang på over 8 måneder, solbrun og jævlig, nettopp kommet hjem fra Australia. Mimra i noen timer og det føltes fantastisk, check, supermann var fortsatt til stede. Litt før 1900 møtte jeg vakre Mira og to av venninnene hennes. Fantastisk å se henne igjen og jeg heiv innpå dagens 5. kaffe, fortsatt supermann og de 2 timene jeg var med dem var en skikkelig høydare. Check, check, check. Dro videre for å stikke i bursdag, kom meg på banen, starta å svette, kom meg av banen, hvor var det blitt av supermann? Beina skalv, hendene blei klamme, hjertet banka og jeg småløp mot bussen. På bussen. Fortsatt ingen tegn til supermann, måtte presse meg ned på et sete for ikke å gå i bakken. Av bussen og inn døra hjemme på rekordfart. Orket ikke å gå ut, orket så vidt å lage meg noe mat, har gravd meg ned under dyna, vil sette på en film men orker ikke tanken på å strekke armene bort til tven. Sex and The City står på og episodene kommer av seg selv, jeg føler meg så langt unna supermann som man kan komme. Det er så fuckings slitsomt. Men det jævligste er at panikkanfallene som oftest kommer når jeg er aleine. Oh well, vi starter på nytt, 1 skritt i riktig retning.......

94.

34 dager til vi sitter i bilen, 35 dager til jeg sover på en flytemadrass på bakken igjen, 36 dager til helvete braker løs. Åh, jeg elsker det.

93.

Dagens fine ting, den fregnete sørlendingen og rosene+jordbærene+lakrispastillene jeg fikk igår kveld. Idag dro han til Tønsberg og mandag forsvinner han til Folgefonna, men med sånne overraskelser er det ikke sååå ille.

92.

Som sagt hadde jeg den beste 17. maifeiringa jeg noensinne har hatt. Det skjer noe når man setter sammen et knippe mennesker som går godt sammen, det kan ikke bli feil! Startet dagen på politikern eller politikken etellerannet på youngstorget, før vi spiste pølse på 7/11, dro hjem til oss på St. Hanshaugen og drak vodka med appelsinjuice og red bull, tok turen til Bølgen&Moi, satt der i to timer og endte til slutt opp i Cubaparken. Perfekt!



Og, ja. apropos maten. Jeg spiste wienerpølser på Bølgen&Moi! og eggerøre, blåskjell, pommes frites, ørret, ost og kjeks, pastasalat og diverse. Bare for å vise at vi er voksne, betaler for maten selv og gjør hva vi vil endte desserten opp på samme tallerkner og all verdens smaker blandet seg i magen.

91.

han her..gjør meg skikkelig lykkelig om dagen. alle de små hemmelighetene vi har, jordbær og hjemmelagde cookies i senga, sladring, latter og kos, snart 3 år, men fortsatt nyforleska.

90.

Har hatt den fineste 17.maien jeg noensinne har hatt, men de fineste menneskene og den desidert fineste kjæresten. Jeg er så lykkelig (og småfull) at jeg svever, nå blir det "Ringenes Herre" tett inntil det beste mennesket jeg veit om. Kunne virkelig ikke bedt om mer. Gratulerer med dagen kjære alle sammen, jeg smiler så hardt at jeg får vondt i kinna.

89.

dagens! nå skal kvelden nytes og kroppen skal lades opp til imorgen. Da blir det Bølgen&Moi med 2 vennepar av oss, vi skal se på toget, vinke til kongen og spise MENGDER med is! har dere noen planer imorgen? :)

88.

Har hatt en skikkelig lat morgen, ligget i senga med kjærest og dorma, kost og prata. Nå skal vi en liten tur til byen og bare nyte dagen, håper alle har en fantastisk dag :D

87.

Dette er en av de perfekte søndagene, jeg tror jeg liker regn bedre enn sol, men nå har jeg jo alltid vært pessemistisk av meg, ifølge Øystein. Etter å ha vært sykemeldt i over 6 mnd har jeg lagt på meg endel, jeg har aldri vært stor, men selvom jeg alltid har vært liten er det ikke noe gøy å innse at kiloene har lagt seg feil steder, hvertfall ikke når sommeren nærmer seg..så i den siste tiden har vi spist sunnere, oftere og bedre, jeg har trent litt, og ja, i det hele tatt. Når jeg våkna til regnet idag tidlig hadde jeg så utrolig mye eneregi, selvom jeg lå til langt på natt og så på "Sex og singelliv", jeg trente litt med rockeringen (lol, jeg er blå på magen etter å ha brukt den) og avsluttet det hele med å prøve den nye bikinien min. Fantastisk å se at treninga har gitt resultater! Kanskje sommeren 2011 blir den første sommeren noensinne som jeg føler meg vel i bikini? :)

Uansett, har gått en lang og deilig tur i regnet og rakk akkurat inn før det starta å sprutregne. Åh, dette blei mye tull, men ja, dette er en skikkelig fantastisk søndag. Virkelig. Håper dere nyter den like mye som meg :)

86.

Lørdag 15. mai 2010 skreiv jeg dette innlegget:

Strangers passing in the street, by chance two separate glances meet
Hun lusket inn på badet. Tankene fløy rundt i hodet som en gassballong på flukt fra en hylende unge, og isbiten smeltet på leppene i det hun sank sammen på baderomsmatta. Havet ropte i det fjerne, det pirret i kroppen, og selvom sola steika på det ellers så brune låret, orker hun ikke røre seg. Løftes en arm kommer hun til å dele skjebne med isbiten, forsvinne uten å etterlate seg særlig til spor og sjansen for at noen oppdager det ville vært lik null. Og skulle hun forsvinne ville det ikke være noen hjemme når han kommer hjem om noen dager, både tannbørsten og nøklene var igjen. Det stakk i magen, tannbørsten og nøklene skulle være en garanti på at han ville returnere, men tannbørster koster ikke mye, og skulle han bestemme seg for aldri å komme tilbake ville han heller ikke trenge nøklene.

For litt over 4 år siden lå hun fnisene på venninnens rom og pratet om hjemmesiden hans, samtidig som Pink Floyd sang om ukjente som passerte på gaten og lot to fremmede sjeler møtes. 2 år senere passerte hun gutten med hjemmesiden på gaten, 1 øl blei til 2, 2 øl blei til noen shots med Jack, og etter en fantastisk helg med latter, kos og glede, tok hun et oppgjør med fortiden og gjorde, for første gang, noe kun for seg selv. Hun dro til gutten med fregnene, med blanke ark, forhåpninger og et bankende hjerte. Ingen visste hvor hun var der hun satt på bussen og skisset navnet hans de 5 timene det tok å komme seg dit. Til foreldrene hadde hun sagt at hun skulle jobbe på Øya, til Øya hadde hun sagt at hun brakk armen så hun ikke kunne stå i baren, og selvom det var et snev av dårlig samvittighet som for gjennom kroppen i det hun fikk svar, forsvant den fort for denne helga var det kun hun og han ukjente, det gjorde ingenting at hele verden trodde hun var i Oslo og serverte veggisburgere til sultne festivalmennesker.

Den første gangene øynene deres møttes, visste hun ikke at det var hjemmesidegutten. Selvom det var noe kjent, klarte hun ikke å plassere ham, og selvom hun ikke kjente han, visste hun at dette var personen som skulle være med på bilferie om sommeren, ligge på ryggen i bobla og vifte med tærne gjennom takvinduet, det var han som skulle bygge huset de skulle bo i og det var han som skulle redde henne, ikke bare én, men alle gangene hun kom til å trenge det. Til gjengjeld skulle hun steike moffeloffer søndags morgen, kun iført skjorta hans, tøflene hans og ei litta truse, servert med jordbær, iskald melk og vaniljeis. De skulle se på lynet gjennom glassverandaen på soverommet og han skulle passe på henne når tårene presset i det lynet slo ned i nærheten. Han skulle le av henne når hun demonterte telefonen i frykt for lynnedslag, og det var med han hun skulle lære seg å bruke venstrearmen til alle daglidagse gjøremål, sånn itilfelle hun plutselig skulle bli lam eller miste den høyre. Hun kjente ikke denne ukjente på dette tidspunktet, men det var noe med ham som gjorde at hun måtte vite mer, og da han, etter 10 timer på gresset i Risør, spurte om hun ville komme på besøk noen dager seinere, slapp hun alt hun hadde i hendene og hoppet etter.

De 5 dagene de hadde sammen forsvant fort, alt andre kvelden spurte han om sjans, litt keitete og full, men veldig søt, der de balanserte på fortauskanten på vei hjem fra byen. Fortiden innhentet henne et lite øyeblikk, og selvom det eneste hun ville var å kaste seg rundt halsen, hyle i natten og la hele verden få vite at hun endelig hadde møtt Mr. Big, klarte hun å le det bort. De løp resten av veien hjem til den lille hybelen, og de rakk så vidt å komme seg innenfor før klærne falt. Det blei en natt fylt med latter og glede, og da alarmen gikk av 4 timer seinere rødmet hun for første gang på veldig lenge. For første gang skjønte hun hva alle prata om, sommerfuglene i magen hadde krig og det eller så bleike ansiktet hadde for første gang farge i form av noen store røde kinn. Samme kveld tok hun det andre oppgjøret med fortiden på få dager og slapp nok en gang alt hun hadde i hendene og hoppet etter i det hun sa: "fuck it, jeg vil ikke vente". De hadde kjent hverandre i 1 uke da statusen på facebook blei oppdatert. Hun var i et forhold med hjemmesidegutten, fregnegutten, kjært barn har mange navn.

Hun tok et steg inn i dusjen, kjente solstrålende treffe henne samtidig som det iskalde vannet rant nedover kroppen. Etter nesten 2 år sammen kjempet fortsatt sommerfuglene i magen den samme kampen, eplekinnene lyste fortsatt rødt og hun rødmet stadig i det han snudde seg mot henne og stirret på henne. LPspilleren i stua deres spiller Pink Floyd og hun lar vannet renne, lenge, kun avbrutt av en melding som tikker inn på mobilen. Hun smiler over hele ansiktet og kroppen knupper seg, "open your heart, I'm coming home".

jeg farget håret mitt slik:


Jeg var i Kristiansand og gjorde meg klar til 17. mai, jeg jobbet på H&M på Ullevål og forberedte meg til Roskilde hvor jeg skulle være blogger for festivalen. Vi bodde på Nordstrand og grilla på verandaen hele tiden...

..Nå, etter år etter, er jeg sykemeldt, bosatt på St. Hanshaugen, uten veranda (men med St. Hanshaugenpark bare steinkastet unna) jeg har brunt hår, og det er langt, for første gang siden 2006:

i år skal 17. mai feires i Oslo, jeg skal ikke bruke 4 timer på å vente på et band som aldri dukker opp og jeg skal heller ikke smugkjøre hjem fra Kristiansand seint, seint på natta. Det er ganske mye som forandrer seg på 1 år, men sommerfuglene i magen kjemper fortsatt den samme kampen, nesten 3 år etter, kinnene blir røde og uansett hvor tøff jeg utgir meg for å være, gjør jeg hundre teite ting, bare fordi han gjør beina mine til gele. Jeg lurer på hvordan 2012 blir..

85.

Can't you see that it's just raining, ain't no need to go outside..

Lyset blir så fantastisk fint når sommerregnet inntreffer, tok dette bildet ut av vinduet på soverommet vårt og har ikke redigert noe på fargene, amazing! Skal pakke meg inn i dyna vår, lage te, hente jordbær fra kjøleskapet og spise pannekaker, samtidig som jeg ser "Lolita" og den første sex og singellivfilmen. Jeg er aleine hjemme i helga og savner sørlendingen utrolig mye, men det er ikke så halvgalt med litt me-time av og til heller, jeg kan se hvilke filmer jeg vil og spise knekkebrød i senga så mye jeg vil (så lenge jeg skifter sengetøy før han er tilbake), hurra!