72.

Jeg veit ikke om dere kjenner til det jeg. Du sitter i et rom med andre mennesker, du smiler og ler, men innerst inne har du aldri følt deg mer utilpass. Helt uten grunn selvsagt, du liker menneskene du er med, men du klarer liksom ikke å være like sprudlene og artige som de andre. Du tenker for mye, og alt du sier føles feil, teit og dumt. Det blir nesten som å se seg selv sitter der og ikke helt skjønne hva som foregår. Ikke er du like pen som de andre, ikke like morsom eller spennende, du bare...er en dårlig kopi av den personen du egentlig vil være, den personen du pleide å være, på en måte..Det er en ganske jævlig følelse, hvertfall når du liker menneskene som er rundt deg, og du gjerne vil være med å le av de samme tingene, men kvelden ender tidlig for din del. Uansett, jeg gjør fremskritt. Og det føles fint.