69.

Jeg har ikke ord. Aldri har så mange følelser løpt løpsk inni meg på en og samme tid, jeg hadde ståpelsen herifra til hælvete da "In the flesh" åpnet det hele, da "another brick in the wall prt.1" startet presset tårene på og jeg kunne ikke vært gladere for å sitte, "Mother" og "Hey You" gjorde med målløs, og tross tekniske problemer med "wallen" (hvor Roger kom ut og fortalte vitser og historier, score!), da jeg hørte introen til "Comfortably Numb" for alle tanker og følelser, alt som har skjedd de siste 6 månedene, alt, gjennom kroppen min og tårene spruta. Resten av konserten satt jeg med åpen munn, helt stille, og følte meg kjempeliten. Liten i den store sammenhengen, heldig som fikk oppleve dette. Dør jeg imorgen er det helt greit.