145.

fint/trist på samme tid:
-Komme hjem fra Roskilde som singel, supertrist. Legge seg første natten i sin egen seng og tenke på alt som har skjedd på rommet de 3 siste årene. Ha en pappa som er dårlig på å vise følelser, men som viser de på sin helt egne måte i form av te og spørsmål om det går fint at han lufter hunden, samtidig som man ser redselen og kjærligheten i øynene hans. Våkne tidlig neste morgen av verdens beste hund som legger seg i senga, bare fordi hun er redd for de som pusser opp huset på utsiden, ligge i senga i noen timer sammen, ta bilde og plutselig komme på at man ikke kan sende bildet videre likevel, fordi man ikke er mer..sjekke telefonen sin og se 15 nye meldinger og 3 ubesvarte anrop, fra venner som bryr seg. De 3 ubesvarte anropene er fra han og 2 av de 15 meldingene inneholder setninger som "herregud jeg elsker deg og savner deg, dette går ikke uten deg" og en hel haug med hjerter og tårer. Melding fra verdens beste Mira om at hun tar med seg verdens beste Linn og kommer til Drammen, etter jobb, om jeg orker og vil. Melding fra verdens beste Kristine som ville ha meg med til Nice og andre fine venner som heier på meg og er stolte av meg. Endelig kunne klemme mamma igjen, som har vært i Palermo og som blir den mammaen jeg trenger, akkurat der og da, selvom vi krangler så busta fyker til tider. Jeg viser armen med tatoveringer for første gang, jeg ser hun ikke liker det, men likevel får jeg en klem. Hun lager hva jeg vil til middag og jeg lander på fiskepudding i terteskjell, med reker og grønnsaker, hun gir meg the secret og jeg leser, og leser og..avbrutt av telefoner fra han på Roskilde, han gråter, jeg gråter, jeg forteller om The Secret og jeg lover han at ting skal bli bra igjen. "Bra?" sier han, "vi kommer til å bli superbra, dette skal ordne seg jenta mi". Jeg smiler, og jeg hører at du smiler i den andre enden av telefonen også. Hele dagen tikker det inn meldinger fra folk som bryr seg og jeg visste virkelig ikke at jeg hadde så mange gode venner. Kvelden kommer, mer grining på telefon, fra hans side, og når jeg legger meg har The Secret fjerna klumpen i magen min, jeg veit ting ordner seg, og jeg innser at jeg kun har grini 2 ganger iløpet av dagen. Pluss at jeg har gått i tskjorte hjemme for første gang på 2 år. De fineste ordene i verden er virkelig "ting kommer til å ordne seg, tro meg. for jeg elsker deg jenta mi".

144.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke være personlig når jeg startet denne bloggen, det skulle være bilder og bittelitt tekst, en sang i ny og ne, men ikke noe personlig i form av kjærlighetsliv og tanker. Jeg brant meg på det i høst, det var da jeg la ned bloggen, men jeg merket fort at jeg savnet et sted å poste bildene mine. Etter å ha postet bilder en liten stund savnet jeg å skrive ned tanker og følelser og her er jeg igjen.

Det som skjedde på Roskilde er noe av det jævligste jeg har opplevd. Følelsen av å bli rundjult, som når du leiker i vannkanten og aner fred og ingen fare, plutselig kommer en gigantisk bølge og kaster seg over deg, den suger all kraft ut av deg og du blir slengt rundt uten noen form for kontroll. Jeg har aldri vært så redd for å miste noen og noe, jeg har trodd det, men det tok ikke lange tiden før jeg spurte meg selv om jeg egentlig har vært forelska før og jeg landet på nei uten å blunke. Musikk, steder, følelser, selv armen min med tatoveringer, alt bragte frem minner, tårene ville ikke stoppe og jeg har aldri fått så mange medfølende blikk fra fremmede, noensinne. Se for deg at det som får deg til å smile, le, føle, elske og være forsvinner, jeg sier ikke at jeg ikke er et eget individ, jeg er klar over at jeg klarer meg aleine, jeg er ikke hjelpesløs, men når beina svikter under en og man innser at de 3 siste årene av livet ditt hviskes bort og uansett hva du sier er det ingenting som hjelper, da kan jeg love deg at du føler deg hjelpesløs. Når du hører at den personen du elsker av hele ditt hjerte tviler, at personen ikke orker mer, da kunne man liksågodt fått revet ut hjertet sitt. Det gjorde vondt og puste, jeg savnet deg, smilet ditt, hendene dine, stemmen din, alle de milliardene med fregnene som befinner seg på kroppen din, kyllingleggene dine, smilestrekene og de få hårstråene på brystet ditt. Du tok et bilde av oss etter at du fortalte meg at vi ikke var mer, jeg så på bildet så mange ganger når jeg kom hjem at jeg måtte skru av telefonen, smerten lyste gjennom skjermen, jeg har aldri sett noen ha det så jævlig og det føltes helt uvirkelig at det var jeg som satt der. Det var oss for alltid, det ER oss for alltid, og plutselig var det ikke noe oss mer.

Vi er rare sånn. For jeg tror ikke det er noen som forstår oss sånn helt 100%, de tror det kanskje, men når verden har lagt seg og vi ligger i senga, tett inntil hverandre (og svetter fordi kroppene våre ikke funker som de skal), med csi på tven og vinduene på vidt gap, så innser jeg at det er virkelig ingen som forstår oss, sånn helt 100%. Når jeg sier til folk at jeg ikke klarer å beskrive følelsen jeg sitter inne med, så mener jeg det, for jeg har ingenting å sammenligne det med. Du er hjertet mitt, livet mitt og ja, alt. Du og jeg, til vi er 84, iført Datarockdresser på gamlehjemmet, boende i hver vår coffin med lydanlegg, tv og do. Det visste jeg med en gang jeg så deg, for første gang, i Risør, for snart 3 år siden.

143.

Deler opp Roskildeinnleggene i flere omganger tenker jeg, har 250 redigerte bilder og det blir litt i meste laget på en gang! Etter å ha løpt til båten fant vi ut at vi måtte vente 1 time på lugar. Når vi endelig fikk lugar viste det seg at vi ikke fikk havutsikt som lovet og det var heller ikke 4mannslugar, men en 2mannslugar, så vi klagde. Først fikk vi 3 gratis drinker, free of choice, jeg valgte strawberry daquari og gutta valgte dyrt øl.


Når vi satt og nøyt drinkene våre kom det en dame ved navn Jette og spurte om hun kunne spandere middag på oss, vi takket ja og endte opp i biffrestauranten til båten. Superchill! Gorgonzola på biffen? sure, ikke vi som betaler!

Fikk champagne i det vi ankom restauranten:

Hummer til forrett:

Entrecote til hovedrett:

og kjempegod is/kake/hva vi ville ha til dessert:

Itillegg til dette drakk vi restaurantens dyreste vin, Halvor og Øystein hadde øl og jeg fikk dessertvin. Var så mett at jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg, men som kelneren sa når vi fortalte at vi ikke betale noe: "er det ikke deijlig?" visst faen. Det er godt å være norsk på danskeferga, hvertfall når regningen havner på et sted mellom 3-4000 og man ikke betaler noenting. Håper de mixer opp rommet mitt en annen gang også. Fin start på ferien :)

Awesome threesome.

142.

Har ikke så mye å skrive akkurat nå. Jeg er kjæreste igjen og prøver for harde livet og holde fast ved de gode minnene fra årets Roskilde. For min del har det aldri føltes bedre å komme hjem, Ø, amerikanern og jeg, istedet for å tenke på årets Roskilde skal jeg heller se frem til neste års. Folk skal være så jævla negative til alt at jeg egentlig bare har bestemt meg for å gi faen, man trenger ikke andre mennesker. JEG trenger hvertfall ikke folk som sender det negative dritet sitt over på meg og forpeste mine opplevelser og minner, for selvom det er godt å være hjemme, er det ingen andre steder enn Roskilde jeg vil våkne opp i et svett telt klokka 0800 på morningen. Nå skal vi vise amerikaneren byen, kommer bildedryss fra festivalen i kveld :)

141.

Imorgen.

140.

sååå, noen har fått med seg at jeg er i Drammen for øyeblikket, takk for fine ord i mailene dere har sendt. Roskilde er ikke over, men noen ganger skjer det ting som forandrer på situasjonen. Jeg kom hjem til mamma og pappa igår kveld, etter å ha sittet oppløst i tårer på Kastrup i over 5 timer, så 1 time på fly og så altfor lang tid på bussen til Drammen. Dagen idag har blitt tilbrakt i senga med verdens beste hund og et inntak av 3 bananer som jeg måtte presse i meg. Fikk The Secret av mamma og leste ca 35 sider, etter timesvis med tanker og en overraskende positiv energi, var klumpen vekk og flybillett tilbake til Kastrup, Køben og Roskilde bestilt. Jeg reiser tidlig fredag morgen for å kjempe for kjærligheten, danse til musikk, drikke Strawberry Daquaris og for å denne gangen komme hjem til Norge med statusen KJÆRESTE, ikke singel. Ønsk meg lykke til og send noen fine tanker min vei, jeg trenger det.

139. (pakkeliste Roskilde)

Til nå har jeg pakket:
4 bikinitopper
2 shortser
1 jumpsuit
1 flanellskjorte
1 kort skjørt
1 langt skjørt
2 tskjorter
1 wifebeater
1 lang kjole
1 kort kjole
1 badedrakt

Jeg mangler:
langerma
regntøy (tar kun med jakke)
gummistøvler
undertøy
olajakke (reiser i)
datarock suit (reiser i)
zip hood
dr. martensbootsa
knekkebrød
smøreost
i toalettmappa har jeg:
3 pakker med våtservietter
p-piller
insulin
tannbørste
dopapir
deodorant
solkrem
rød leppestift
noen enkel smykker
eye liner
mascara (skal farge vippene før jeg drar)
allergipiller
antidrepressiva
huepinetabletter

ellers ligger dette fremme:
kamera
muffinskostyme
roskildelommeboka
rumpetaska
solbriller
helosan
hobbyting så jeg kan lage armebånd og øredobber
2 bøker

138.

Kjip dag, resultat is + pizza i senga, med Ally McBeal på tven. Altfor mange tanker og følelser som fyker rundt inni meg på en gang, så nå skal jeg skru av telefonen, lukke macen og være 150% asosial fram til...10:30 imorgen tidlig. Natta/god morgen!

Viktig.

Ok, så i natt når jeg kom hjem fant jeg en link på twitter (tror jeg det var). Dette er det sterkeste og jævligste jeg noen gang har lest. Det knøyt seg i magen min, jeg blei kvalm og starta å kaldsvette. Minner strømmet på og jeg kjente et helt forjævlig stort sinne, en trang til å tilintetgjøre disse personene, og, ikke minst fortelle både mor og datter hvor utrolig stort dette er, hvor sterke de er og at de vil komme seg igjennom det. Ting tar tid, men tro meg på mitt ord, det vil bli bedre, selvom dette ikke er noen trøst. Ingen skal oppleve noe som dette, og jeg håper personene som gjorde dette blir funnet og får en straff som ødelegger dem for livet på akkurat samme måte som oss som har vært igjennom noe som dette. Hvilken rett har mennesker til å ødelegge noen fullstendig? hvilken rett har mennesker til å ta fra en annen person livsgleden? Ta deg 5 min, det tar ikke lenger tid enn det, men gjør det, og les denne morens hjerteskjærende brev i håp om rettferdighet for datteren sin. Jeg skriver mye personlig, men det er fortsatt mye jeg utelater, dette er pr. dags dato det mest åpne innlegget jeg har skrevet og jeg håper virkelig dere kan hjelpe meg og spre denne historien, både for denne moren og datteren, og for alle oss andre som har vært igjennom noe av det samme.

"Hjelp datteren min til å føle seg trygg når hun går ut døren igjen"

137.

På forhånd, sorry for utrolig dårlig dansing. Til vanlig er det kun når jeg er aleine hjemme eller når jeg er på Roskilde at jeg """danser""", men nå som babycoffin blei ferdig følte jeg at det var en liten dans verdig :)

BabyCoffin by CoffinCamp from christine on Vimeo.