Viktig.

Ok, så i natt når jeg kom hjem fant jeg en link på twitter (tror jeg det var). Dette er det sterkeste og jævligste jeg noen gang har lest. Det knøyt seg i magen min, jeg blei kvalm og starta å kaldsvette. Minner strømmet på og jeg kjente et helt forjævlig stort sinne, en trang til å tilintetgjøre disse personene, og, ikke minst fortelle både mor og datter hvor utrolig stort dette er, hvor sterke de er og at de vil komme seg igjennom det. Ting tar tid, men tro meg på mitt ord, det vil bli bedre, selvom dette ikke er noen trøst. Ingen skal oppleve noe som dette, og jeg håper personene som gjorde dette blir funnet og får en straff som ødelegger dem for livet på akkurat samme måte som oss som har vært igjennom noe som dette. Hvilken rett har mennesker til å ødelegge noen fullstendig? hvilken rett har mennesker til å ta fra en annen person livsgleden? Ta deg 5 min, det tar ikke lenger tid enn det, men gjør det, og les denne morens hjerteskjærende brev i håp om rettferdighet for datteren sin. Jeg skriver mye personlig, men det er fortsatt mye jeg utelater, dette er pr. dags dato det mest åpne innlegget jeg har skrevet og jeg håper virkelig dere kan hjelpe meg og spre denne historien, både for denne moren og datteren, og for alle oss andre som har vært igjennom noe av det samme.

"Hjelp datteren min til å føle seg trygg når hun går ut døren igjen"