48.

Jeg veit ikke om dere kjenner til følelsen, -du ligger i senga, skrur musikken ekstra høyt for å overdøve tankene dine, til slutt når du så høyt du kommer og du innser at tankene vinner, nok en gang. Vel i natt spilte jeg denne sangen over x-antall ganger, høyere og høyere, da jeg nådde toppen lå jeg i fosterstilling med vinduene på vidt gap og jeg innså én ting. Dette gidder jeg ikke mer. Starten: lagde en liste med """"vennene"""" mine og strøyk ut de som har behandla meg som dritt den siste tiden, de som ikke klarer å ta valg og de jeg ikke kan stole på. Det føltes så godt. Babysteps, men fyfaen. Jeg skal ta verden med storm, selvom det kommer til å ta laaaang lang tid. Hurra!