Happy valentines day! I dag er en sånn dag hvor jeg ikke lar andre ødelegge, jeg elsker valentines day, uansett hvor patetisk det er, og årets er intet unntak. Vi skulle egentlig ut å spise idag, men siden Thorvald er noen timer aleine når vi er på jobb, skal vi heller lage deilig mat hjemme. Sunne har vi blitt også. Åhr, denne kvelden blir fin, det bobler i magen min og selvom jeg stod opp tidligere enn vanlig idag, for å få ferdig skole, er jeg glad og fnisete. Håper alle sammen får en fin dag, enten det er som singel eller om man er i et forhold. Må huske at man ikke trenger å glede en evt. kjæreste, det er vel så koselig å overraske en god venn med middag, et lite kort eller hva det måtte være :)
Har to tumblre som jeg bruker om dagen, den øverste oppretta jeg idag av ren kjedsomhet (har ligger på sofaen og sett SATC de siste 5 timene, Øystein er på kino) og den underste er en tumblr jeg poster noen av bildene jeg har tatt i forbindelse med skolen/prosjekter der. Følg meg da vel :-)
OG, feel free til å poste deres egne adresser eller andre tumblre i kommentarfeltet. Håper alle har hatt en skikkelig bra kveld. Selv fortærte jeg herlig taco før Ø dro for å se Star Wars 3D. Han er sikkert superglad for å ha blitt kompis med en i klassen min, jeg har sovna begge gangene han har prøvd å få meg til å se filmene..Nå står biff&løk-chips på bordet, sammen med hockeypulver og jordbærstang. Lenge leve barndommen!
Ligger fortsatt syk, aner ikke for hvilken dag nå, men ting blei litt finere når en mann fra DHL kom på døra med to pakker til meg. Nå må jeg bare bli frisk så jeg kan bruke det, solbrillene hadde vært perfekte i den fine sola som hang over hovedstaden idag..I mellomtiden får jeg servert fiskesuppe på senga, av verdens beste kjæreste, ser "Bambi" og klemmer Thorvald litt ekstra når mammaen til Bambi dør..Hadde helt glemt hvor trist denne filmen er!
Jeg blir straffa for strømpebuksa mi på lørdag. Har hangla litt de siste dagene, men idag sa det stopp. Siden det er innlevering/utstilling/gjennomgang av prosjektet vårt alt imorgen, har vi selvstendig arbeid disse dagene, kom meg ikke ut av senga før etter 12 og har sittet med ullpledd og Thorvald siden. Kan ikke bli sjuk nå, føler meg hjelpesløs som en syk mann...Men idag har ø og jeg vært sammen i hele 3 1/2 år, så snart skal jeg tvinge på meg et finere antrekk, tvinge meg på skolen for å henge opp bildene mine, tvinge meg hjem og omfavne sofaen, kjærligheten og en svæææær middag med biff, salat, bernaise og påmmfri. Så får mannen få noe fint til valentines istedet.
På dager som dette liker jeg å kikke innom den gamle bloggen min, cecekaa, lese gamle tekster og se på bilder, det gamle designet..minner! Så nå fant jeg ut at jeg ville ta i bruk det gamle designet igjen, og i samme slengen putta jeg inn en tekst jeg publiserte i mai 2010. Den får magen min til å kile litt ekstra.
Hun lusket inn på badet. Tankene fløy rundt i hodet som en gassballong på flukt fra en hylende unge, og isbiten smeltet på leppene i det hun sank sammen på baderomsmatta. Havet ropte i det fjerne, det pirret i kroppen, og selvom sola steika på det ellers så brune låret, orker hun ikke røre seg. Løftes en arm kommer hun til å dele skjebne med isbiten, forsvinne uten å etterlate seg særlig til spor og sjansen for at noen oppdager det ville vært lik null. Og skulle hun forsvinne ville det ikke være noen hjemme når han kommer hjem om noen dager, både tannbørsten og nøklene var igjen. Det stakk i magen, tannbørsten og nøklene skulle være en garanti på at han ville returnere, men tannbørster koster ikke mye, og skulle han bestemme seg for aldri å komme tilbake ville han heller ikke trenge nøklene. For litt over 4 år siden lå hun fnisene på venninnens rom og pratet om hjemmesiden hans, samtidig som Pink Floyd sang om ukjente som passerte på gaten og lot to fremmede sjeler møtes. 2 år senere passerte hun gutten med hjemmesiden på gaten, 1 øl blei til 2, 2 øl blei til noen shots med Jack, og etter en fantastisk helg med latter, kos og glede, tok hun et oppgjør med fortiden og gjorde, for første gang, noe kun for seg selv. Hun dro til gutten med fregnene, med blanke ark, forhåpninger og et bankende hjerte. Ingen visste hvor hun var der hun satt på bussen og skisset navnet hans de 5 timene det tok å komme seg dit. Til foreldrene hadde hun sagt at hun skulle jobbe på Øya, til Øya hadde hun sagt at hun brakk armen så hun ikke kunne stå i baren, og selvom det var et snev av dårlig samvittighet som for gjennom kroppen i det hun fikk svar, forsvant den fort for denne helga var det kun hun og han ukjente, det gjorde ingenting at hele verden trodde hun var i Oslo og serverte veggisburgere til sultne festivalmennesker. Den første gangene øynene deres møttes, visste hun ikke at det var hjemmesidegutten. Selvom det var noe kjent, klarte hun ikke å plassere ham, og selvom hun ikke kjente han, visste hun at dette var personen som skulle være med på bilferie om sommeren, ligge på ryggen i bobla og vifte med tærne gjennom takvinduet, det var han som skulle bygge huset de skulle bo i og det var han som skulle redde henne, ikke bare én, men alle gangene hun kom til å trenge det. Til gjengjeld skulle hun steike moffeloffer søndags morgen, kun iført skjorta hans, tøflene hans og ei litta truse, servert med jordbær, iskald melk og vaniljeis. De skulle se på lynet gjennom glassverandaen på soverommet og han skulle passe på henne når tårene presset i det lynet slo ned i nærheten. Han skulle le av henne når hun demonterte telefonen i frykt for lynnedslag, og det var med han hun skulle lære seg å bruke venstrearmen til alle daglidagse gjøremål, sånn itilfelle hun plutselig skulle bli lam eller miste den høyre. Hun kjente ikke denne ukjente på dette tidspunktet, men det var noe med ham som gjorde at hun måtte vite mer, og da han, etter 10 timer på gresset i Risør, spurte om hun ville komme på besøk noen dager seinere, slapp hun alt hun hadde i hendene og hoppet etter. De 5 dagene de hadde sammen forsvant fort, alt andre kvelden spurte han om sjans, litt keitete og full, men veldig søt, der de balanserte på fortauskanten på vei hjem fra byen. Fortiden innhentet henne et lite øyeblikk, og selvom det eneste hun ville var å kaste seg rundt halsen, hyle i natten og la hele verden få vite at hun endelig hadde møtt Mr. Big, klarte hun å le det bort. De løp resten av veien hjem til den lille hybelen, og de rakk så vidt å komme seg innenfor før klærne falt. Det blei en natt fylt med latter og glede, og da alarmen gikk av 4 timer seinere rødmet hun for første gang på veldig lenge. For første gang skjønte hun hva alle prata om, sommerfuglene i magen hadde krig og det eller så bleike ansiktet hadde for første gang farge i form av noen store røde kinn. Samme kveld tok hun det andre oppgjøret med fortiden på få dager og slapp nok en gang alt hun hadde i hendene og hoppet etter i det hun sa: "fuck it, jeg vil ikke vente". De hadde kjent hverandre i 1 uke da statusen på facebook blei oppdatert. Hun var i et forhold med hjemmesidegutten, fregnegutten, kjært barn har mange navn. Hun tok et steg inn i dusjen, kjente solstrålende treffe henne samtidig som det iskalde vannet rant nedover kroppen. Etter nesten 2 år sammen kjempet fortsatt sommerfuglene i magen den samme kampen, eplekinnene lyste fortsatt rødt og hun rødmet stadig i det han snudde seg mot henne og stirret på henne. LPspilleren i stua deres spiller Pink Floyd og hun lar vannet renne, lenge, kun avbrutt av en melding som tikker inn på mobilen. Hun smiler over hele ansiktet og kroppen knupper seg, "open your heart, I'm coming home".
Åh, idag dere. Idag overgikk jeg virkelig meg selv. Jeg elsker å lage mat og etter å ha vært på kafé med Kamilla, hvor jeg satt og hadde lyst på en kyllingsandwich hele tiden, fant jeg ut at jeg skulle lage selv, hjemme. Måtte være 5 1/2time i mørkerommet før jeg småløp hjem, med masse vann i munnen. Og det med god grunn. Herregud så godt det var! Jeg brukte Foccaciabrød, pesto, mozrella, tomat, ruccolasalat, agurk, rødløk og kylling marinert i sitronpepper. Vinner! Hadde jeg ikke vært på skolen til 21:30 hadde jeg laget foccaciabrødet selv, endte opp med et fra bakers som kosta rundt 16kr. Supersaftig og god på smak :) Delte først brødet i to halvdeler, så delte jeg de igjen på midten, en til meg og en til Ø. Siden jeg er den største pestofanatikeren hjemme hos oss og Øystein ikke er heeeelt der, kjørte jeg på med pesto på den ene halvdelen, så mozzarella (4 skiver), kylling på toppen av det igjen, etterfulgt av tre skiver tomat og agurk + rødløk og ruccola til slutt. Så pressa jeg på skalkene og putta de 5-10min i ovnen (200grader), eller til mozarellaen hadde smeltet. Jeg er så mett og lykkelig akkurat nå, men hadde det vært mer hadde jeg garantert spist det. Prøv det, virkelig. Dere kommer ikke til å angre :)
"I will love you till the end of time/I would wait a million years/Promise you'll remember that you're mine/Baby can you see through the tears?/Love you more/Than those bitches before/Say you'll remember, oh baby, say you'll remember/I will love you till the end of time"
Noen ganger så finner man bare musikk og sanger, som ikke er den typiske musikken man vanligvis hører på, men som på en eller annen måte trollbinder en. Tror jeg snart har hørt i stykker vinylen.
